POP

Garderoben min har alltid bestått av plagg i svart, grått og hvitt i mange år, men nå har jeg plutselig begynt å like farger! Det sniket seg inn på meg uten at jeg helt merket det.. Elsker å friske opp mine basic antrekk med nøkkelplagg i en sprek farge som her. Denne høyhalset genseren fra Gina Tricot har blitt en stor favoritt!

 

Min hår rutine

Jeg merker stor forskjell på håret mitt når jeg slurver med shampoo og balsamen jeg bruker og hvis jeg dropper min vanlig hår rutine når det kommer til styling. Håret mitt er ganske glatt og “fint” i teksturen og jeg liker heller at det skal være litt mer hold i det og mer bustete, det er ikke så lett og oppnå uten hjelp da jeg vasker håret hver morgning og aldri har “dag nr to hår”. Et produkt jeg alltid har vært stor fan av og alltid hatt en versjon av på badet er et hårpudder/dust som gir volum og hold. Jeg elsker det! Nå bruker jeg dette fra Oribe, du pumper noen pump og det kommer svevende produkt ut. Få produktet litt i røttene og litt ellers i håret ditt også buster du det til med hendene dine og skaper den formen, volumet og teksturen som du ønsker. Resultatet syns jeg holder seg så mye bedre enn mye annet jeg har prøvd og hvis du føler at håret detter litt ned ila dagen er det bare å forme det på nytt med hendene din og skape volumet igjen. Disse er veldig drøye i bruk og har en fin størrelse som er perfekt å ta med seg i veska!

 

POSTKORT // STOCKHOLM

Jeg elsker virkelig å bo på hotell. Vet ikke helt hvorfor egentlig, for det er jo mas. Mas å bo i en koffert som blir helt kaos etter et skift, vekkeklokke for å rekke frokost og hvis du kommer hjem etter et viss tidspunkt på natterstid er det vakter som slipper deg inn.. Forstår selvfølgelig greia med det, men det hele gir meg litt leirskole følelse hehe.. Men det vel det at man forsovet ikke trenger å løfte en finger under oppholde jeg liker.. Deilig!

Jeg har prøvd ut en del hoteller i Stockholm, men har landet på 3 stykker som er mine favoritter.

Mine topp tre hoteller:

HayMarket

HayMarket har jeg skrevet litt om allerede i en tidligere post, og bildene sier jo egentlig alt. Det er FAB!! Jeg elsker følelsen jeg får der, føles ut som jeg reiser litt tilbake i tid med en moderne tvist på det hele. Det er jazzmusikk overalt du går – noe jeg syns var veldig fint, selv jeg som ikke er så begeistret for den sjangeren. Det skal nevnes at det ikke hjalp veldig med jazzmusikk da jeg satt på “Gretas” og stressjobbet med en deadline, men ellers var det perfekt! Dette hotellet er et sånt hotell som må oppleves. Det er litt dyrt som jeg sa, men en natt eller to bør du ta her om du har mulighet. Jeg tipper nå nærmere juletider må dette hotellet være helt fantastisk å bo på! 

HOBO 

HOBO er et moderne og enklere hotell. Det er også veldig mye snillere priser, men det går jo da selvfølgelig utover luksusen. Likevel syns jeg det var veldig greit å bo der. Rommet hadde et mer moderne preg, men var ikke kjedelig og slitt som mange “basic” hoteller til samme priser kan være. Vi hadde et rom med en dobbelseng midt i rommet og vendt mot vinduet som viste en utsikt over byen. Det var så fint å ligge i sengen på kvelden og titte på gatelys, fly som flydde forbi og selvfølgelig stjernehimmelen.  For ikke å nevne å våkne opp til en blå himmel og sol! Vi trakk selvfølgelig ikke for gardinene når vi sov her.. Personalet var superhyggelig og serviceinnstilte, vi ble tatt godt vare på. Utenom selve hotellopplevelsen vil jeg tipse om eggmuffins til frokost! De var så gode, og endte opp med kun det på tallerken min begge morgningene. Det var ikke bare frokosten som ble en god matopplevelse, vi spist også middag på hotellrestauranten en kveld og der fikk jeg servert bl.a en rett som bestod av brokkoli, avokado, agurk og en type mouse. Det høres ikke veldig spennende ut, men det var faktisk det beste jeg noen gang har spist. De var utrolig flinke med smaker og vi fikk også servert et brød de baker på deres eget bakeri som var for godt. Pernille og jeg har begge glutenintoleranse, men vi klarte ikke å stoppe etter at vi hadde smakt på det og det var så verdt den mageknipen det medførte! Så hvis du skal bo her en gang må du teste matopplevelsen på restauranten. På kveldstid er det også veldig god stemning i baren med hyggelig og bra klientell! Alt i ett her med andre ord.. 

AT SIX 

AT SIX vil jeg sammenligne litt med The Thief her i Oslo. Det er litt samme viben, men samtidig ikke helt det samme. Stilen er maskulin, mørk, minimalistisk og sexy vil jeg si. Det første som møter deg er en stor marmortrapp med en statue i samme materialet, det er kul lounge musikk i bakgrunnen og alt er veldig cleant. Jeg liker det! Her er alt gjennomført til den minste detaljen, til og med nøkkelkortet er litt mer forseggjort. Rommet vi hadde var et standar rom, men likevel hadde vi godt med plass. Her kunne jeg bodd veldig mange flere netter for dette må jeg si er nr 1!! Jeg forspiste meg på frokosten da den var en av de bedre. Middag rakk jeg ikke å prøve her, men vil tro den holder like bra standar.

 

God “morgen”

Hei søndag! Dagene går alltid i surr når man er på reise, men det er egentlig litt deilig også.

Siste natten vår her i Stockholm bodde vi på At Six, som var helt fantastisk! I skrivende stund sitter jeg med Pernille i lobbyen, stilen her er maskulin, minimalistisk og ganske sexy egentlig.

Jeg skal lage en liten oppsummering av turen med tips og mer bilder når jeg er hjemme senere i dag.

Singleten og shortsen jeg har på er fra Calida, Så fint med delikate blonder og deilig materialet!
 

Bildedryss fra Haymarket

Pernille og jeg bodde på Haymarket de to første nettene våre i Stockholm og for et fantastisk hotell!! Så lekker interiør overalt. Det var god stemning på hotellet og hyggelig personalet. Jeg fikk litt 50-60 -talls vibber av uttrykket, men også av musikken som ble spilt. Det var hele tiden jazzmusikk i bakgrunnen og det var så deilig. Jeg fikk kjenne litt på julestemningen faktisk.

Dette er et hotell jeg virkelig kan anbefale! Det er litt dyrt, men kanskje ta en – to netter her i løpet av reisen din neste gang for opplevelsen sin skyld? Du burde også sjekke ut spisestedet deres som heter “Gretas”. Tror ikke det uttales som det står, jeg fikk nemlig noen veldig lange blikk da jeg sa til Pernille på telefonen at jeg satt og jobbet på Gretas. Men veldig fint og sitte der og lunsje eller bare ta en kopp kaffe. Der kan du også dra innom selvom du ikke er gjest på hotellet selvfølgelig, bare vær forberedt på mye mennesker og vanskelig å få bord. Kanskje ikke time det til akkurat kl: 12.00.

 

Hei fra Hay

God morgen fra fine Haymarket!

Et av mine absolutt favoritt hoteller her i Stockholm, det er så lekkert! Jeg skal ta masse bilder og viser dere her ila dagen:) Nå skal fjeset på og deretter venter deilig hotellfrokost. Min go-to sminke sånn litt på farten er alltid en runde på brynene mine med brynsmaskara fra Lancôme som gir meg velstelte bryn, en krem som gir fukt til huden og en leppebalm.

Ønsker dere en fin dag!

 

Paris vibe i Stockholm

Hei fra Stockholm!

Pernille og jeg er i Stockholm, og jeg har jo nevnt tidligere hvor mye jeg elsker Stockholm og kan se for meg at jeg bor her om noen år. Nå koser jeg meg og nyter disse dagene vi har her sammen. For noen virker det sikkert litt rart at jeg er så i ekstase over denne byen, men jeg ville valgt Stockholm som reisemål over mye andre steder. Føler meg så velkommen og hjemme her.

Vi lunsjet på et hyggelig sted kalt “Michelle van der Milles” som ligger i Strandvägen 1. Fikk Paris vibber da vi satt ute på bordene med fine fransk inspirerte café stoler og de hadde de fineste detaljene som disse små side tallerknene på bordene.

Bukse lånt fra Minimum, genser lånt fra Minimum, sko fra Zara.
 

Min kamp

Da jeg startet denne bloggen sa jeg at jeg ikke ville den kun skulle handle om det overfladiske. Ja, jeg er skjønnhetsblogger, men som jeg har nevnt tidligere er ikke skjønnhet kun sminke og hår for meg. Det er indre skjønnhet, sunnhet når det kommer til mat og drikke, en sunn livstil, kropp og hvordan man har det med seg selv. Alt syns på deg utenfra. Jeg vil være til inspirasjon og hjelpe.

Det er mye jeg kunne ha delt om meg selv og jeg føles jeg har løyet litt her inne når jeg har snakket om sunnhet, så derfor vil jeg dele og ta opp et viktig tema. Det er viktig fordi det er en del av hvem jeg er og for meg er det en veldig aktuell sak. For meg er det lite som er tabu å snakke om og syns det er mange viktige temaer det snakkes alt for lite om.

Da jeg var 12 år og hadde endelig nok mot tok jeg mitt største og viktigste valg i livet, et valg ingen 12 åring skulle måtte ta. Mens vennene mine på barneskolen slo opp med kjærestene sine gjennom lapper i klasserommet, så “slo jeg opp” med min far og har ikke sett han siden. Mamma ble alvorlig syk kort tid etterpå og jeg mistet all kontroll. Det var da jeg utviklet spiseforstyrrelsen min. Jeg fikk anoreksia, tror det var min måte å ta tilbake kontrollen over noe i livet mitt. Hverdagen min bestod av skole og soving, det var det jeg fikk til på en banan om dagen. På kort tid gikk jeg ned 20 kilo og jeg måtte samle energi til en ting til mellom skole og all soving – legebesøk. Det ble en ukentlig rutine da jeg trengte medisiner og sprøyter pga underernæring.

Jeg kjenner dette er veldig personlig og litt vanskelig å skrive om, men dette er ikke noe jeg skammer meg over og ser ikke på meg selv som noe svakere. Det er en kamp jeg har kjempet og kjemper mot den hver dag enda. Det har gått opp og ned i 12 år og nå er jeg hva man kaller “normal vekt”. Familie og venner ville nok sagt jeg er i en god periode nå som jeg har gått opp i vekt, men i mine øyne er jeg i en  “dårlig periode” fordi jeg har gått opp i vekt. Og det forteller meg at jeg enda ikke er frisk. Hver dag består av planlegging for å skippe måltider. “Hvis jeg tar en kaffe nå, kan jeg skippe lunsjen da?” “Hvis jeg sover en time ekstra, da kan jeg skippe frokosten”. Teller kalorier på alt jeg putter i meg, gud forby om jeg går over 1000 kcal om dagen!! Du skeier kanskje ut med en sjokkis? jeg skeier ut med en kvart avokado. Nå har jeg til og med kvittet meg med bilen min slik at jeg må gå mer. Hehe! Noen ganger vet jeg ikke om jeg skal le eller gråte.. Det er noe med det at når du vet selv at det hele er helt tragisk og latterlig, men du klarer ikke å snappe ut av det. Du klarer ikke å la vær med tankene. Det startet med at jeg ønsket å ta kontrollen tilbake, men jeg har aldri følt at jeg har hatt så lite kontroll på noe før.

Noe av det siste min ex sa til meg da jeg flyttet ut var at han ikke kom til å savne forfengeligheten min, han mente jeg ikke kunne få nok av mitt eget speilbildet. Jeg ble overrasket over at han ikke kjente meg bedre etter alle de årene. Trodde han virkelig at jeg stod og beundre mitt eget speilbildet? Ja, jeg ser meg ofte i speilet. Vrir meg i forskjellige vinkler, flere ganger om dagen og etter hvert måltid. Jeg sjekker om jeg har lagt på meg! Har lårene blitt større? Større rompe? Hvordan er magen? Jeg måler overarmene mine ved at jeg holder rundt dem og sjekker om det føles trangere og ta rundt. Beundring? Jeg blir heller kvalm av mitt eget speilbildet.

Jeg vet ikke hvorfor jeg føler for å åpne meg om dette akkurat nå, gjør jeg det for å hjelpe meg selv? Hjelper det å lufte tankene mine og si det høyt? Jeg håper også jeg kan hjelpe noen andre ved at jeg er åpen om dette. Hvis du kjenner deg igjen og kan føle deg mindre alene om det? Jeg har ofte følt på ensomheten når det kommer til tøffe perioder. Jeg kjemper meg gjennom ting alene, det har jeg alltid gjort. Er min egen klippe, kriger, skulder å gråte på – kall det hva du vil. Jeg vet i hvertfall at jeg er lei av at det skal være så fy fy å snakke om, og jeg har følt at “sykdommen” har blitt mer intens den siste tiden. Den tar litt over alt akkurat nå og det har føltes som nevnt ut som at jeg lyver her inne når jeg snakker om å ha det bra med seg selv og være sunn. Fordi jeg er veldig klar over at det jeg gjør mot meg selv ikke er sunt. Jeg spiser så og si kun sunn mat, men det slutter å bli sunt når du sulter deg selv og kun spiser et til to små måltider om dagen.

MEN – en ting jeg vil si avslutningsvis og som kanskje vil høres rart ut for noen er at jeg tror ikke jeg ville byttet ut noen av mine tøffe opplevelser. Ja, jeg kommer alltid til å savne faren min. Som liten var jeg en pappajente og det er tøft å bære på et stort hat mot sin egen far. Jeg har netter jeg ikke får sove pga mareritt fortsatt, og kroppen min har vært så syk og svak i mange år at jeg har ligget i sengen og kun villet død, men fy søren for en styrke alt har gitt meg. Og TAKKNEMLIGHET! Det snakket jeg med mamma om forleden også, fortalte henne hva min største frykt er. Utenom å miste noen jeg er glad i, så er jeg nemlig liveredd for å glemme. Glemme hvor hard hver eneste dag har føltes, hvor syk jeg var, glemme hvordan det er å grue seg til å legge seg pga mareritt. Jeg var redd for å sovne og kan kjenne litt på den frykten enda.

Jeg har aldri vært bitter eller følt at ting er urettferdig. Jeg tror på at ting skjer for en grunn og du får ikke mer motstand enn du er sterk nok til å tåle.

Min kamp og hva jeg jobber mot er å kunne aksepterer og bare være.

 

Vintage rose

På leppene mine liker jeg best nude/naturlig lipgloss, men det må være et hint av farge fordi min naturlig leppefarge går litt i ett med huden min. Det har ikke vært så lett og finne de som kun gir den lille rosa tonen uten at du føler du går rundt med rosa lepper. Jeg har noen favoritter jeg har funnet gjennom og oppdaget nettopp en ny favoritt!

Denne fra Rituals i fargen “vintage rose” er perfekt i fargen syns jeg, en rolig rosa tone som ikke tar over hele ansiktet mitt, men fortsatt gir mer liv til looken min.